Tingelstad Skytterlag

er observert i Aschimlinna syngende denne sangen til forvirrede forbipasserende



Navnet er Even og da je ble født
Lå mor mi te sengs både sliten og trøtt
Og runtom kring senga sto slektning klar:
"Skal vi kalle opp att gutten etter bessfar hass far?"
"Skal vi kællen for Roger? Ja, Snorre er pent"
Da slo a mor i sengestolpen alvorlig ment:
"Nei, Even, Even Even Even Even
Det er navn for en gromgutt som hæin
Even, Even Even Even Even
Blir en fryd for sitt fedrendelæin"
Og så lo litt da, etterpå

Je bynte på skulen og der vart je flink
Je kaste på stikka og skaut litt på blink
Og småjinten sto og sku kviske om no
Så røske je i fletta og je lugge og lo
Og Frøkna i klassen sporde strengt va det va
Er det noen som er slemme her og jintflokken sa:
"Even, Even Even Even Even"
Og Frøkna sa streng og presis
"Even, Even Even Even Even
Neste gongen så lyt du få ris"
Og så lo a litt da, etterpå

Og så vart je vaksin og nå var je kar
Med fotsie nickers og votta hass far
Råkjøring, bilran er slett ingen ting
Mot når je på mjuke meier tok en sparkstøttingsving
Og jinta på sætet satt livredd og bleik
Og hu sprella høgt med beina gitt og hudde og skreik:
"Å Even, Even Even Even Even
Å du kjøre oss snart kvekk ihæl
Even, Even Even Even Even"
Også gikk det nå bra likevæl
Og så lo a litt da etterpå

Og nå er je gammal og vælbrukt og støl
Og gift og forsørje det kjinner je sjøl
Det hender je stanse og glåme så langt
Mot rauekongle skauen det kan hende så mangt
Der navnet mitt enda har eventyr-lyd
Men kjærringa har enerett og skrik ut med fryd
"Å Even, Even Even Even Even"
Mens det kvstre i raukonglens snar"
Even, Even Even Even Even"
Og je plistre ei tone te svar