lørdag 21. februar 2009

Men Sympathy handler ikke bare om kvinner


(Selv om det knappest kan ha vært tilfeldig at Pallenberg og Faithful ble satt til å kore).

Johnny Cash hørte også på Beggars Banquet albumet og skjønte umiddelbart hvem djevelen var utfra sitt ståsted.

No Expectations.
For det kan være fristende å gi faen. Bare dra.
(Copyright til bildet har skaperen av 4q2-serien som eksisterte en periode på nettet)
Apropos No.
Det kan selvfølgelig godt hende at Cash likte No-sangen av en annen årsak.
Hvorfor ble Woodstock arrangert som en feiring av Brians død?
Pga sangen Norwegian Wood selvfølgelig.
Isn't It Good?
Wood Stuck in yer ass.
Og for den "skyldige" parten må det selvfølgelig ha vært pinlig å se HELE Fw gapskratte over ens strabaser direkte, som uskyldig moro. Med barn tilstede.
Problemet med bruken av Norwegian Wood som amerikansk ironi faller imidlertid pladask til jorda hvis vi minnes Jackies møter med McCartney.
Hvem vil lage en slik sang om seg selv og selv synge den?
Morons.
(Eh, I did actually make that song...
Really?)

Sympathy For The Devil

Den filmen het egentlig One Plus One, gjorde den ikke?

Jo?

En ganske dårlig spøk.

Tja.

Right!

I have a certain Sympathy For The Devil!
O! O!

Yea.
But I guess Lennon didn't.

Oh...


Men ønsker ikke Ma å drepe alle menn?


Jo.

Men kan du klandre henne for det?

I see a red door and I want to paint it black


Jackie Miller
Martha Kent
Victoria (yea)

Relax.

It is just Ma in her red Amon-tupee

onsdag 18. februar 2009

Noen som husker 1905?


Sleipingen Christian Michelsen f.eks?


Nei. Eg kan ingenting om den historien.

Instant historiegjennomgang

Brian klarte på 5 år å gå gjennom hele vår (ukjente) kulturhistorie. Dvs ca 4000 år.
Og han klarte å fortelle hva som gikk galt.
Og hvorfor.

Og han klarte å vise den historien fra to synsvinkler.
For det er litt av poenget:
Dette handlet om to historier helt fra begynnelsen av.